Jødisk Judas?

08.06.2007 00:00 – Av Kjetil Korslund

[israel] Den amerikanske professoren Norman G. Finkelstein var spesialinvitert til Norsk Litteraturfestival på Lillehammer, hvor han holdt et foredrag med hovedpunkter fra sin nye bok, Til Israels forsvar?, og deltok i debatt om «antisemittisme i dag» med blant annet Odd-Bjørn Fure fra Holocaust-senteret. Ny Tid møtte Finkelstein etter foredraget, men før debatten, som ble en selsom forestilling.

Spesielt hjemme i USA har jødiske Finkelstein fått mye kjeft for sine kontroversielle bøker og meninger, især for boka Holocaust-industrien, der han hevder jødiske organisasjoner og forskere utnytter Holocaust både økonomisk og intellektuelt. Et av Finkelsteins hovedpoeng er at hver gang den israelske staten møter hard kritikk utenfra, kommer påstandene om en «ny og farlig antisemittisme». Han kommenterte dette i to punkter under sitt foredrag:

• Den «nye» antisemittismen er ikke ny.
• Den «nye» antisemittismen finnes ikke.

Liksom-varslingen om en stadig verre antisemittisme er et politisk redskap for å forsvare Israels interesser, mener statsviteren.

Et innholdsløst fag

– Hvorfor begynte du å studere statsvitenskap?

Finkelstein ser ut i lufta og smiler.

– Det er den dummeste avgjørelsen jeg har tatt i hele mitt liv. Statsvitenskap og sosiologi er nok de mest innholdsløse av alle fag innen samfunns- og humanvitenskapene.

– Hvorfor?

– De har ikke noe innhold. You know …

– Sosiologi har ikke noe innhold?

– Nei. Mitt råd til ungdom som skal studere, er: Hvis du ikke har noe talent for naturvitenskapene, som er det eneste som virkelig er seriøst, må du velge historie eller litteratur. Det er seriøse fag. Historie har … en historie, og er et seriøst fag, i den grad humaniora i det hele tatt kan være seriøst. Og litteratur: det er en seriøs disiplin. Resten er søppel.

Etter en liten tenkepause:

– Og økonomi. Økonomi er borderline.

– Hva med psykologi, er det også et «borderline»-fag? Eller søppel?

– Den naturvitenskaplige delen kan passere. Men ikke humaniora-delen av psykologi, ler Finkelstein.

– Jeg håper du ikke har en grad i psykologi! Ha-ha!

– Neida, jeg er idéhistoriker.

– Ok. Perfekt!

– … så dette går helt fint. Jeg er helt rolig…

– Hm. Jeg glemte selvfølgelig filosofi. Filosofifaget og økonomifaget er borderline. De har tross alt mye naturvitenskap i seg. Du kan ikke være en seriøs filosof hvis du ikke skjønner matematikk. Så filosofi er seriøst. Økonomi kan være seriøst, for du kan ikke studere det hvis du ikke kan noe matematikk. Så: Der har du de fagene som er seriøse!

– Foreldrene dine overlevde tyskernes konsentrasjonsleirer. Hva slags forbindelse er det mellom deres skjebne og ditt akademiske arbeid? Du har jo nesten utelukkende arbeidet med Israel/Palestina-konflikten?

– I likhet med alle andre foreldre og barn, hadde vi våre feil, og de hadde sine feil, men de var alminnelig ærlige og moralske mennesker. Og, som uttrykket sier: Eplet faller ikke langt fra stammen.

– Ditt utsagn «Holocaust er ikke unikt» er kontroversielt. Men var ikke forsøket på å drepe eller fordrive alle europeiske jøder nettopp unikt?

– Alle historiske hendelser er unike, på grunn av tid og sted, der kan vi begynne. Men så er spørsmålet: Var det sider ved det nazistiske holocaust som var signifikant unike? Og det mener jeg det var: Forsøket på å tilintetgjøre et folk etter samlebåndprinsippet, som i industrien, det var unikt. Men det finnes andre holocaust som har signifikant unike trekk. Og spørsmålet blir da hvorfor det nazistiske holocaust skal puttes i en helt separat kategori. Det finnes for eksempel et tidsskrift som heter Holocaust & Genocide Studies. Så vi har Holocaust på den ene siden, og alle de andre folkemordene på den andre siden. Jeg ser ingen grunn til å operere med et slikt skille. Den eneste grunnen må være at man har politiske hensikter.

– Hva synes du om den projødiske, amerikanske organisasjonen The Anti-Defamation League (ADL)?

– Å, det er en organisasjon av jødiske skurker.

– Skurker?

– Ja, hvis oppgave er å hindre alle typer kritikk av Israel.

– Hva er den viktigste forskjellen mellom USA og Europa når det gjelder debatten om konflikten mellom Israel og Palestina?

– Det er veldig store forskjeller. 50 prosent av hva du finner i europeisk presse ville aldri ha kunnet stå på trykk i amerikansk presse. Jeg snakker da om dekningen av hva som faktisk foregår. Arbeidet som legges i å gjøre motparten taus – den største innsatsen her, gjøres i USA.

– Hvorfor er det slik?

– Israel-tilhengerne er svært godt organisert, de har mange penger, og de har stor makt. Og det er vanligvis en bra oppskrift for suksess.

En selsom debatt

Sist Finkelstein var i Norge, talte han blant annet i Studentersamfundet i Oslo. Den gangen var det flere historikere og intellektuelle som ikke ville møte ham til debatt, av forskjellige grunner: Noen ønsket simpelthen ikke bidra til å anerkjenne Finkelstein og hans forfatterskap, andre sa at de gjerne skulle ha møtt ham, men dessverre ikke kunne komme på kort varsel.

På Lillehammer debatterte Finkelstein med Odd-Bjørn Fure, forskningsdirektør ved Holocaust-senteret. Han var blant dem som ville, men ikke kunne møte ham sist. Samtidig kritiserte Fure Finkelstein i harde ordelag i etterkant. Og debatten på Lillehammer ble en selsom forestilling.

Fures åpningsinnlegg lød som en oppramsing av Finkelsteins hovedargumenter, men alle fikk tilføyelsen «men, på den andre siden …» Etter dette hadde ikke Fure noe mer å komme med. Dette ble etter hvert så påfallende at Finkelstein til slutt påpekte det merkelige i at når han var i Norge, var alle enige med ham, eller de kom i hvert fall ikke med noen vektige innsigelser.

– Så går det to dager og høyrøstet kritikk dukker opp fra flere personer, nesten som om jeg skulle være djevelen selv. Vel. Nå er jeg her. Kom med innsigelsene nå! La oss bruke min begrensede tid her i Norge denne gangen til noe fornuftig, sa han.

Det skjedde ikke. Fure hadde ingen tilbakevisninger av noe som helst i Finkelsteins bøker å komme med, han var bare indignert over en uttalelse Finkelstein hadde kommet med til en studentavis, om hva som foregikk, eller ikke foregikk på Holocaust-senteret i Norge. Dette fikk han etter hvert støtte i fra salen, da filosof Lars Gule holdt et innlegg der hovedpoenget var at det ikke var noen som helt grunn til å bli satt ut av Holocaust-industrien.

– Finkelstein avgrenser klart hvem og hva han kritiserer, nemlig de personene og organisasjonene som gjør en lukrativ geskjeft ut av holocaust. Holocaust som sådan er ikke tema. Alle som faktisk har lest boka hans, skjønner dette, sa Gule.

Den eneste høylytte uenigheten mellom Finkelstein og Fure besto i at de var helt uenige i hvorvidt en spesifikk holocaust-historiker var seriøs eller ikke. Da Finkelstein hardnakket gjentok at denne historikeren ikke hadde noe som helst kunnskap om holocaust, ble Fure furten, og sa at hvis det skulle være slik, så hadde han ikke noe mer å si.

Og det var den begivenheten.

Ondskapsfulle eksempler

Vi går tilbake til vårt intervju med Finkelstein, som altså foregikk før debatten.

– Trond Berg Eriksen, professor i idéhistorie, sa kategorisk nei til å møte deg, og begrunnet dette med å henvise til at du i Holocaust-industrien ikke argumenterer – at boka bare er en samling ondskapsfullt valgte eksempler.

– Vel. Hva som faktisk har skjedd mellom israelerne og araberne er ikke særlig omstridt blant forskere. Det er egentlig veldig vanskelig å finne noe å debattere der. Og derfor er det mange som vil skifte tema. Og da velger de for eksempel temaet «Finkelstein». På samme måte som da tidligere president Jimmy Carter kom ut med sin bok, som faktisk er en svært forsiktig og moderat framstilling av konflikten. Det som skjedde var at hans motstandere begynte å diskutere «Carter», og ikke boka. Er han antisemitt? Er han en holocaust-fornekter? Støtter han terrorisme? Som alle advokater vet: Har du en dårlig sak: Skift emne! Alle vet at jeg tilhører venstresida, men når jeg snakker om denne konflikten, er jeg på linje med 160, praktisk talt alle, av nasjonene i FN.

– Jan Brøgger, en berømt og nylig avdød sosialantropolog, brukte begrepet «selvhatende jøde» i forbindelse med omtale av deg. Hva er en selvhatende jøde?

– Jeg vet ikke, og ærlig talt interesserer det meg ikke. La oss si at alt som er blitt sagt om meg er sant: Jeg er en selvhatende jøde, jeg er holocaustfornekter, jeg er antisemitt. La oss si at alt dette stemmer. Hvilken betydning har det i forhold til om det jeg sier er riktig eller ikke? Er det jeg sier korrekt, eller er det det ikke? Nazistene sa for eksempel at «Einstein er jødisk fysikk», for å rakke ned på ham. Det er nøyaktig den samme retoriske strategien som brukes overfor meg.