VISER VEI - Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås (bildet) og Sylfest Lomheim i Språkrådet har i et møte diskutert muligheten for en veiledning i språklige problemområder.
Diskrimineringsombudet lager nå veiledning for språklige minefelt. Språkrådet vet ikke ennå om de vil samarbeide.
Språkrådet utløste stor debatt da de i høst presenterte en svært snever og kontroversiell definisjon av begrepet nordmann i en e-post til Ny Tid.
Rådet måtte seinere beklage e-posten. Fra 1. januar er Språkrådet omorganisert, blant annet for å unngå slike fadeser i framtiden.
I januar skrev Ny Tid at Likestillings- og diskrimeringsombudet ønsket å skvære opp med Språkrådet, og inviterte til samarbeid.
Partene møtes igjen i slutten av april.
[språk] I forrige uke møttes endelig Språkrådet og Likestillings- og diskrimineringsombudet (Ldo) etter den opphetede «nordmann-debatten» i høst. Ldo vil straks sette i gang arbeidet med å utarbeide en veiledning for språklige problemområder som etnisitet, funksjonshemming og seksuell orientering. Direktør Beate Gangås mener det er viktig at folk vet hva ordene betyr og hvordan ordene oppfattes av dem det gjelder. Sylfest Lomheim i Språkrådet bekrefter at dette var en av ideene som ble luftet på møtet, men han vil ikke kommentere enkeltsaker foreløpig.
– En slik veiledning minner jo likevel mistenkelig på svartelisten til NRK som du var svært kritisk til?
– Språkrådet er grunnleggende kritisk til å forby ord – språket skal også kunne brukes til å skjelle ut folk. Men vi er jo opptatt av å oppføre oss ordentlig, og en del av vår rolle er å gi råd og veiledning. Veiledning er derfor vesensforskjellig fra en svarteliste, sier Lomheim, som understreker at rådet ikke har forpliktet seg til noe bindende samarbeid ennå.
– Vi har en god del planer, vi ser for eksempel mot Mangfoldsåret 2008 og håper å kunne få til noe sammen da, sier Lomheim.
Ldo vil likevel begynne arbeidet med veiledningen på egen hånd, ifølge Gangås.
– Hvem er veiledningen ment for?
– Vi får mange henvendelser, blant annet fra arbeidslivet. Også skolen vil kunne nyttiggjøre seg av en slik veiledning. Det går ikke an å lage absolutte standarder, men vi vil gjerne være med og bidra til oppklaring, sier Gangås, som ser for seg at listen vil kunne ligge tilgjengelig på deres nettsider.
I 1998 ble det utarbeidet retningslinjer for kjønn og språk, men da var mye av debatten rundt disse ordene allerede historie.
– Vi kan ikke vente i 20 år før vi prøver å bidra til debatten, sier Gangås.
Deler av møtet ble satt av til å tydeliggjøre rollene til de to offentlige etatene.
– Vi ble forresten også enige om at Språkrådet ikke skal bestemme hva enkeltmennesket skal kunne kalle seg, sier likestillingsdirektør Gangås til Ny Tid.
| Nyheter fra xplosiv.no |