Når gode dråper er dyre

10.11.2006 00:00 – Av Kaare M. Bilden

[rettigheter] Hvem har eiendomsretten til kunnskap? Multinasjonale konsern mener at det trengs et strengt regelverk for å sikre fortsatt vilje til forskning og nyskapning. Fattige land ønsker et regelverk for deling av kunnskap, slik at de kan bruke teknologi for å bygge opp velfungerende samfunn.

Det foregår nå en beinhard dragkamp om det som blir kalt immaterielle rettigheter. Kampen står mellom velsituerte rettighets-havere på den ene siden og fattige forbrukere på den andre.

Soria Moria-erklæringen gir løfter om at Norge skal støtte u-landene i deres krav om revisjon av Trips-avtalen, den delen av WTOs avtaleverk som tar for seg immaterielle rettigheter. Det handler om retten til teknologi, medisin og genetisk materiale.

Bill og Melinda Gates-stiftelsen var en av de viktigste bidragsyterne da vaksineprogrammet Gavi (The Global Alliance for Vaccines and Immunization) ble opprettet i 1999. Gavi gir barn i u-land gratis vaksine mot livstruende sykdommer og er et samarbeid mellom privat og offentlig sektor verden over.

Vikarierende motiver

Da spørsmål om medisiner ble reist i forkant av ministerkonferansen i 2001, inntok Norge og den første Stoltenberg-regjeringen en aktiv rolle ved å legge til rette for og promoterte prosessen. Norge vil bidra med rundt 750 millioner kroner til Gavi over de neste ti årene.

Helene Bank er seniorrådgiver ved Ignis – Institutt for globalt nettverksarbeid, informasjon og studier. Hun mener det ikke er tilfeldig at Bill Gates har valgt å donere penger til et globalt medisinfond.

– Det letter trykket på en patentavtale han tjener godt på, sier Bank.

Hun mener at medisin burde ha andre regler med kortere patenttid og lettere adgang for nasjoner til å omgå reglene ved å tvangslisensiere slik at produksjonen kan skje der det er billigst.

– Folk dør på grunn av monopolene. Bill Gates og Microsoft beskyttes av samme regelverk.

Hans Morten Haugen tok nylig doktorgraden på Trips-avtalen.

– Vi må se Bill Gates’ pengegave til vaksineprogrammet i sammenheng med at Microsoft ikke ønsker å se at verdenssamfunnet går mot immaterielle rettigheter generelt, sier Haugen.

– Vaksineprogrammet er i utgangspunktet godt og velmenende, men det har også en skjult agenda, nemlig å sikre at verdensopinionen ser at tilgang til medisiner ikke undergraves som følge av kravet om patenter, sier Haugen.

Norge spiller ikke lenger den samme aktive rollen i forhandlingene om Trips-avtalen, mener Haugen og tilføyer:

– Det burde den rødgrønne regjeringen gjøre.

Helene Bank mener Norges plass i Gavi, med statsminister Jens Stoltenberg i spissen, ikke er tilfeldig.

– Bare trist at Stoltenberg ikke ser maktspillet selv, sier seniorrådgiveren.

Ved Statsministerens kontor forstår de ikke kritikken.

– Bill Gates bidrar med svært store beløp til vaksineprogrammet Gavi, og på dette området er det en tydelig sammenheng mellom pengeinnsats og hvor mange liv man redder, sier Morten Wetland, statssekretær ved Statsministerens kontor.

– Det virker fremmed for meg at Gates skal kritiseres for dette. Stoltenberg vil fortsette å oppfordre Gates til å støtte Gavi. Så kan det heller være at man burde se på spørsmål knyttet til immaterielle rettigheter i andre sammenhenger, sier Wetland.

Eirik Lae Solberg er kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norway og sier at Bill Gates konsekvent har skilt mellom sitt personlige, humanitære engasjement og selskapet Microsoft. – Bill og Melinda Gates’ humanitære innsats er dermed ikke knyttet til Microsoft og eventuelle spørsmål må rettes til deres stiftelse, sier han.

Holder u-land nede

Haugen og Bank støttes av Knut Yrvin, prosjektleder i Skolelinux Norge og medlem i representantskapet i Oslo Arbeiderparti. Han mener det er flott at Norge bidrar til vaksinering av verdens barn – men:

– Jens Stoltenberg hjelper Bill Gates å vaske hendene og legitimerer Microsofts griske forretningsdrift som holder u-land nede, sier Yrvin.

Han mener en finansiering av vaksiner ikke løser problemene på sikt, og at det som skal til er deling av teknologi og kunnskap.

– Man løser ikke det grunnleggende problemet med fattigdom ved å forhindre land å bruke billige kopimedisiner og utvikle egen kunnskapsindustri, sier Yrvin.

Han mener at fattigdommen tvert imot gjenskaper seg selv.

– Kampen om eiendomsretten til kunnskap er like viktig i dagens informasjonssamfunn som kampen mellom arbeid og kapital var i industrisamfunnet. Skal vi dele vår felles kunnskap og kulturarv som et bibliotek, eller skal vi som har kommet oss opp og fram trekke opp stigen etter oss, og gjøre kunnskapen utilgjengelig for andre? spør Yrvin.

De som bygger landene

De sørøstasiatiske landene som på 1980- og 90-tallet opplevde en rask økonomisk vekst og industrialisering, de såkalte asiatiske tigrene, fikk anledning til å kopiere teknologi som blant annet var registrert i USA. Dette var også en del av USAs strategi for å demme opp mot kommunistblokken.

– Dette var en viktig grunn til at deres økonomier kunne vokse så fort og så mye. Alle industrinasjoner har kopiert teknologi for å komme seg ut av jordbruksstadiet. Norge har tidlig i vår industrihistorie til og med hatt industrispioner på offentlige lønningslister, sier Helene Bank.

Hun mener at tradisjonell industripolitikk, som de industrialiserte landene har brukt siden renessansen på 1500-tallet, ikke lenger er en mulighet for fattige land.

Tidlig på 1970-tallet sikret norske politikere nasjonal kontroll over oljen. Internasjonale selskap måtte dele sin kompetanse.

– Det å hente opp olje i fjell under store havdyp krever svært avansert teknologi og kunnskap. Dette har gjort norsk industri ledende på flere områder, sier Knut Yrvin.

Han mener at en kunnskapsrik norsk oljeindustri ikke ville vært mulig med politikken til internasjonale selskap som Microsoft og Monsanto. Det multinasjonale bioteknologiselskapet Monsanto har tatt patenter på genmodifiserte planter og blir kritisert fra mange hold for å utnytte fattige lands kunnskap om naturen for så å tjene penger på den samme kunnskapen. I mai godtok EU-kommisjonen første gang et nasjonalt forbud mot genmodifiserte organismer som ellers er godtatt i EU: Polens forbud mot 16 sorter genmodifisert mais utviklet av Monsanto.

Rettigheter på jordet

I Bruno, vest i Canada, bor bonden Percy

Schmeiser. Han har fått merke disse problemene midt i sin egen åker.

– Jeg vet ikke hvordan denne rapsen har havnet i min åker, det må vel ha skjedd gjennom pollenspredning, enten med vinden eller med en fugl, skriver Schmeiser på sin nettside.

Monsanto hadde nemlig funnet innslag av selskapets genmodifiserte raps i Schmeisers åker. Selskapet gikk til sak mot bonden, og kanadisk høyesterett fastslo at dyrkingen var ulovlig og at Schmeiser hadde krenket Monsantos patenter.

Mange u-land ønsker en endring av Trips-avtalen om immaterielle rettigheter slik at det ikke skal bli mulig å ta patent på planter.

– Det finnes ingen definisjon i Tripsavtalen av de tre kriteriene for hva som skal til for å få patent på en oppfinnelse: nyhet, oppfinnelseshøyde, og industriell anvendelighet, sier Hans Morten Haugen.

– Det bør ikke være anledning til å patentere genetisk materiale og stjele kunnskap om mat og medisinplanter som er utviklet av tradisjonelle samfunn, såkalt bio-piracy som drives i stor stil av store medisin- og frøkonsern, sier Helene Bank.

Ville splitte Microsoft

I 2003 brukte 94 prosent av verdens pc-er Microsofts operativsystem Windows. EU-kommisjonen har ilagt Microsoft en bot på drøyt fire milliarder norske kroner, for å ha misbrukt sin dominerende stilling. Selskapet er anklaget for å ha integrert programmet Mediaplayer inn i operativsystemet Windows.

– På den måten vil andre programvareselskaper som produserer medieavspillere få problemer med å overleve i markedet. Microsoft har anket saken inn for retten i EU-systemet, og det vil ta mange år før saken er avsluttet, sier Lars Sørgard, sjeføkonom i Konkurransetilsynet.

Microsoft har full beskyttelse for sin monopolvirksomhet under WTOs Trips-avtale.

– USA er den største bremseklossen for et mer utviklingsvennlig regime under både WTO og Wipo (World Intellectual Property Organization), som ellers kunne sikret teknologioverføring til utviklingsland. Microsoft beholder dermed sitt globale monopol under USAs beskyttelse, sier Helene Bank.

Knut Yrvin mener at Microsoft misbruker sin markedsmakt.

– Microsofts digitale restriksjonsmekanismer kan sammenlignes med at Microsoft skal ha betalt for at du heller Coca Cola i et glass. Du må leie glass fra Microsoft for å drikke brus, sier Yrvin.

Eirik Lae Solberg i Microsoft avviser at Microsoft misbruker sin markedsmakt.

– Microsoft legger til rette for at andre leverandørers løsninger kan brukes på operativsystemet Windows. IT-avdelinger fra 50 europeiske selskaper og regjeringer er enige om at interoperabilitet allerede eksisterer i markedet, og at de fleste store selskaper bruker IT-systemer som består av både Microsoft og ikke-Microsoft produkter, sier Solberg.

Amerikanske konkurransemyndigheter foreslo i 1999 å splitte Microsoft i to uavhengige selskaper, ett selskap for operativsystemet og ett selskap for programvare som tekstbehandling, regneark og medieavspiller.

Lars Sørgard i Konkurransetilsynet mener at det var gode konkurransefaglige argumenter for et slikt inngrep.

– Det ville på lang sikt ha stimulert til mer produktutvikling og mer konkurranse i programvaremarkedet. Det ville for eksempel blitt et større utvalg av programvare som er lagt til rette for ikke bare å passe godt sammen med Microsofts operativsystem Windows, men som også passer andre operativsystem som for eksempel Linux, sier Sørgard.

Flere fattige land, med Brasil og president Lula i spissen, har bestemt seg for å satse på Linux i stedet for Windows. Programmet er gratis og utviklet etter dugnadsprinsippet. Konkurransemyndighetene i USA valgte til slutt å ikke splitte opp Microsoft.

– Dessverre, sier Lars Sørgard i Konkurransetilsynet.

Donerte 750 millioner dollar

[stiftelse] Bill og Melinda Gates-stiftelsen er en av verdens største veldedige stiftelser. Ekteparet ga 750 millioner dollar til oppstarten av vaksineprogrammet Gavi i 2000.

Gates viste vei og fikk Norge med. De som privatpersoner gir til sammen like mye som nasjonen Norge i den neste tiårsperioden. Flere andre land er nå på gli.

– Et barns tilgang til livsviktige vaksiner er i dag avhengig av hvor han eller hun bor, og det er uakseptabelt, sier Melinda Gates i en pressemelding.

– Vaksiner som vi tar for gitt i rike land kommer fortsatt ikke fram til millioner av barn i u-land. Dette er et problem som kan løses. Det er på tide at donatorer, både private og offentlige, trapper opp sin innsats for å stenge vaksine-kløften, sier Gates.

Bill Gates troner på toppen av Forbes Magazines liste over verdens rikeste menn i 2005 med en formue på 46 milliarder dollar. n