Slik skal volden stoppes

20.10.2006 00:00 – Av Svein Tore Bergestuen

[vold] – Det er en enorm gruppe mennesker som er gjemt i mørketallene og som aldri ringer inn etter Holmgangs kriminaldebatter. Disse kvinnene og barna skal få det bedre.

Vi møter en offensiv justisminister noen dager før han fredag 20. oktober legger fram sine forslag til bekjempelse av vold i nære relasjoner. Etter modell fra Storbritannia vil han ha et faddersystem for voldsutsatte kvinner. En sivil veileder skal hjelpe ofrene med utfordringene etter overgrep.

– Dette er et helt nytt spor som jeg vil følge. Man trenger ikke bare juridisk hjelp, men for eksempel hjelp til å komme seg ut av et voldelig forhold. Kvinnene trenger noen de kan henvende seg til.

Statsråden vil også at voldsutsatte kvinner skal få 3-5 timers gratis juridisk bistand. Det skal sørge for at flere anmelder volden. Bistandsadvokaten må inn allerede før anmeldelsen skjer, for eksempel på krisesentrene, mener Storberget.

– I dag velger to tredeler av beboere på krise-

sentrene å ikke anmelde overgriperen. Vi må støtte dem før de tar den avgjørelsen, ikke bare etterpå, slik som i dag.

Statsråden vil også ha egne familievoldsteam. Flere dedikerte politifolk som jobber med vold mot kvinner, er forslaget.

– Politiets familievoldkoordinatorer er i dag ensomme svaler. Her må innsatsen styrkes, og vi må få en dreining i politiet fra den synlige til den usynlige volden fra etterforskning til tiltale.

«Barnas hus» er et prosjekt som Storberget tidligere har lansert. Et fristed for barn som opplever og er vitne til familievold. Nå skal det ene huset bli til flere.

– Til nå har dette bare vært et planlagt

pilotprosjekt, men jeg vil ha flere «Barnas hus». I stedet for at barn blir kasteballer, skal fagfolk hjelpe barna i trygge omgivelser.

Storberget har satt departementet i sving med å samle kunnskap og data som allerede finnes om vold i nære relasjoner, og nå hamres det ut forslag for å bedre situasjonen. Han trekker fram dystre tall om vold mot kvinner fra Statistisk sentralbyrå, fra krisesentrene, fra departementets voldsmålinger, samt ulike forskningsprosjekter.

– Tenk deg at hver fjerde kvinne etter fylte 15 år opplever vold eller trusler om vold. Men det oppstår ingen folkeaksjon av den grunn. For denne volden skjer ikke i gjenger eller på Aker brygge. Det skjer i det stille. Nå må vi ta den gjengen med mannfolk vi aldri ser og aldri snakker om.

– Mange har problematisert tallene om vold mot kvinner, og det snakkes i dagens likestillingsdebatt om mannen som den store taperen. Hva sier du til det?

– Vi vet nok! Vi vet mer enn nok til å løfte dette høyt opp på den justispolitiske agendaen. Vi skal også starte en omfangsundersøkelse til neste år, så bildet blir enda klarere, men vi vet allerede nå at dette er et enormt problem.

Storberget har i det siste tatt opp familievolden med landets politimestre. Han mener det også er tid for en kulturendring i politiet.

– Det er den synlige volden som får mest oppmerksomhet. Og slik blir også dette en svært viktig likestillingssak. Volden mot kvinner blir diskriminert i vårt rettssamfunn, fra etterforskning til dom og soning. Å gjøre noe med dette er min likestillingskamp.

– Hva med strengere straffer?

– Joda, Fremskrittspartet vil ha det, og på noen områder er jeg enig. Men hva hjelper strengere straffer når for eksempel bare en liten promille av voldtektsmennene i dette landet blir straffet? Vi må få et system som ivaretar kvinnenes rettssikkerhet på en bedre måte, sier justisministeren, som ikke vil si noe mer om hva dette vil koste, annet enn at politiet har fått økt sine midler med 100 millioner mer inneværende år.

– Dette er en av de aller viktigste justispolitiske sakene for meg, sier Storberget.