Den norske indianerkrigen

Balansert og uhyre spennende om nordmenns deltagelse i krigen mot sioux-indianerne på 1860-tallet.

24.09.2005 00:00 – Av Shoaib Sultan

I barndommen har vel de aller fleste lekt indianer og cowboy, men få nordmenn vet at norske utvandrere var aktivt med i indianerkrigene i USA. I Karl Jakob Skarsteins bok Krigen mot siouxene kan vi følge skjebnen til mange av disse nordmennene som deltok i kampen mot sioux-indianerne. Siouxene brøt ut i opprør i 1862, og krigen varte til 1863. Siden dette var områder hvor mange nordmenn og andre skandinaver hadde slått seg ned, ble de hardt rammet av opprøret.

Balansert syn

Den amerikanske borgerkrigen utspiller seg i bakgrunnen av hendelsene i denne boken. Denne krigen påvirker hele tiden den innsats nordstatene kan yte i krigen mot siouxene. Boken skiller mellom å skildre hendelsene fra et fugleperspektiv, hvor vi blir forklart hva som skjer, til et personlig perspektiv der vi får lese øyenvitneskildringer fra de som var med på hendelsene.

Disse historiene har eksistert i bygdebøker og aviser, spesielt i de norskspråklige avisene som eksisterte i Minnesota på denne tiden. Fra den andre siden har vi en del intervjuer med indianerne som deltok i opprøret. Disse historiene er aldri tidligere blitt samlet og satt inn i en større sammenheng. Selv ikke på engelsk finner vi mye litteratur om sioux-opprøret i 1862.

Boken søker å presentere et balansert bilde av hendelsene. Samtidig er det et faktum at bokens hovedemne er nordmenn og deres rolle i denne krigen. Ifølge forfatteren er det også et problem at vi har færre indianske kilder som presenterer sitt syn.

Synet de fleste av disse emigrantene hadde på de innfødte var ikke særlig positivt, og mange så dem nok som villmenn og usiviliserte barbarer. Dette synet møter vi i mange av skildringene, brevene og notatene i boken, men det som overrasker er imidlertid at noen av emigrantene hadde et ganske balansert syn på det som skjedde. Mange forstod den urett som indianerne led.

Moderne paralleller

Bare på ett punkt synes den balanserte fremstillingen å svikte helt: Vi kan lese at «indianernes kultur hadde ikke samme sperrer mot drap på uvæpnede sivile som europeisk og amerikansk kultur» (s. 49.) Dette virker merkelig i en bok som kan fortelle inngående om indianske fanger som angripes av sivile, og en av soldatene forteller at han så «en rasende hvit kvinne springe opp på en av vognene, og rive et spedbarn ut av morens armer og denge det mot bakken.» (s. 177) Soldatene trakk henne unna, men barnet døde som følge av dette. Ikke noe sted finner vi at dette fikk noen slags følger for denne kvinnen. Massakrer mot indianerne skjedde ofte, noe vi også kan lese om i boken, og ingen som har lest om krigene som har rast i Europa, den amerikanske borgerkrigen og andre kriger i nyere tid kan vel med alvor hevde at amerikansk og europeisk kultur har sperrer mot å drepe sivile. De fleste sperrer forsvinner i en krigssituasjon, uansett kultur.

Boken har en del interessante paralleller til moderne tid. Vi ser at en del av nordmennene i krigen ser på motstanderne som feige, da de ikke vil kjempe på samme måte som de selv gjør. At man selv har skytevåpen, mens indianerne i stor grad ikke har dette, er ikke sett på som noe galt. Vi ser den samme tankegangen i så å si enhver krig hvor den ene parten er den andre teknologisk overlegen. Selvsagt vil enhver benytte de fordeler man har, det er bare naturlig. Poenget er ikke at en har denne fordelen, eller at man benytter seg av den. Det er heller det faktum at man fordømmer at motstanderen ikke vil spille etter ens egne regler, når disse favoriserer en selv i aller høyeste grad.

Spennende historie

En annen morsom detalj i boken finner vi i historien om familien Vaalborg. Familien dro fra Lintorpet gård tett opp mot svenskegrensen, til Christiania, og videre til Kragerø. I Kragerø forteller eldstesønn i familien, Ole, at han for første gang i sitt liv så en neger. «Det var Kjøpmand Henrik Bjørns Neger» kan Ole fortelle. (s. 25) Hva situasjonen og statusen til denne mannen nå enn var, forteller dette oss noe om at Norge var et multikulturelt samfunn allerede i 1850.

Alt i alt er boken uhyre spennende lesning, og den er en av de beste historiebøkene undertegnede har lest. Den griper nok ikke leserne på samme måte som for eksempel Begrav mitt hjerte ved Wounded Knee av Dee Brown, men det er det imidlertid få bøker som gjør. Dee Browns bok, som ble utgitt i 1970, er en av de få bøkene som viser historien fra et indiansk perspektiv. Boken endret måten veldig mange så på amerikansk historie, og har solgt i over fem millioner eksemplarer. Bare det at Skarsteins bok kan sammenlignes mot denne sier noe om hvor bra Krigen mot siouxene er.

Del på Twitter Del på Facebook

Siste utgave

Forsiden på siste utgave av Ny Tid

21.-29. november 2014

I løssalg nå!

Bli abonnent!

kundesenter-160x240.jpg