Ekstrempatriarkatets forkjemper

Jentene - Hva får Nina Dessau til å tro at frivillighet råder når tre av fire giftermål blant andregenerasjonsjenter er med ektefelle hentet i opprinnelseslandet, spør Hege Storhaug i denne ytringen. (Illustrasjonsfoto: Britt Myhrvold)

Foto: Britt Myhrvold

28.06.2003 00:00 – Av Hege Storhaug

Man kan bli svimmel av å lese Nina Dessaus innlegg i Ny Tid 21. juni: Det er for meg nærmest uforståelig at en såkalt liberal europeisk kvinne påtar seg rollen som beskytter av fullstendig uønskede krefter i samtidens Norge; reaksjonære og bokstavtro imamer og innvandrerledere. Men Dessau føyer seg inn i rekken av flere venstreintellektuelle som gjerne er de første til å kritisere kristne grupperinger og samtidig de første til å forsvare ekstrempatriarkalske muslimer og islam som sådan. Det er åpenbart vanskelig å ha to tanker i hodet samtidig.

Demokratisk fallitt

Vel så svimmel blir jeg av å lese dette: "sterke krefter både nasjonalt og internasjonalt prøver å venne opinionen til stadig nye overkjøringer av fundamentale menneskerettigheter og demokratiske prinsipper, i frihetens og demokratiets navn... Poenget er i hvilken grad, og for hvem, det er lov å ha synspunkter som avviker fra det som er blitt majoritetens hegemoni. Det vil si i hvilken grad minoritetene må underkaste seg majoritetens synspunkter langt utover det som er fastsatt i landets lover og regler, og att på til kalle den underkastelsen for "frihet"." Jeg kan love Dessau at ingen kvinnelige (!) imamer jubler over denne tankerekken, men det gjør nok de mannlige. Dessau nekter å innse at mitt ståsted nettopp er fundamentale menneskerettigheter og demokratiske prinsipp, som er de mest urovekkende mangelvarene i muslimske miljø. Ingenting hemmer integreringen mer enn nettopp disse manglene. Og vi vet mer enn nok om hvem som er de største taperne i disse miljøene; barn, ungdom og kvinner.

Dessau sier aldri noe om hva hun legger i begrepet integrering eller et flerkulturelt samfunn, annet enn at "demokrati er ikke en rett til å mene omtrent det samme". Fra mitt ståsted handler ikke demokrati om å mene det samme (da måtte jeg nødvendigvis ha "meldt meg ut for lenge siden"), men jeg arbeider for et fleretnisk Norge tuftet på demokratiske prinsipper: Likestilling, likeverd uansett nasjonal og etnisk bakgrunn eller kaste-/klanopphav, religionsfrihet og ytringsfrihet. Dessau synes å mene at det er viktigere å stimulere til fremvekst av verdimessig sett ulike kulturer – som historien viser raskt vil føre til konflikter mellom minoritetene og mellom minoriteter og majoriteten (jf. eksempelvis muslimske gettoer i Frankrike). I et kvinne- og menneskerettighetsperspektiv er det åpenbart at Dessaus holdning vil spille demokratisk fallitt.

Uro over statistikker

Dessau synes å plukke med seg sitat fra det som passer inn i hennes verdensbilde, og slik begår hun en nok en tabbe ved å henvise til Dagsavisen (17. juni) der Statistisk Sentralbyrå (SSB) siteres hva gjelder statistikk Human Rights Service nylig har presentert i boken Feminin integrering – utfordringer i et fleretnisk samfunn. Den spesialbestilte statistikken fra SSB gir oversikt over hvem første- og andregenerasjonsinnvandrere i Norge fra noen utvalgte land (totalt 12 i Afrika, Asia og Europa som representerer noen av de største ikke-vestlige gruppene i Norge) har giftet seg med i perioden 1996 – 2001. På dette grunnlaget uttaler vi oss. Statistikkene forteller at flertallet inngår ekteskap med en av samme opprinnelse og majoriteten henter ektefellen i opprinnelseslandet. Samtidig synes denne tendensen økende både i førstegenerasjon og fra første- til andregenerasjon. Statistikkene er unike; det er ingen land som offisielt sett har slik statistikk tilgjengelig. Vår hypotese er at andregenerasjon ikke-vestlige innvandrere vil fortsette å gifte seg med sine egne, og flertallet vil hente ektefelle i opprinnelseslandet. SSB svarer med å si at bare 27 prosent i andregenerasjon er gift ved 23-årsalderen (med andre ord er det mange ugifte, som vi for øvrig også har påpekt i boka) og at vi dermed ikke vet hvem de ugifte vil gifte seg med. På dette grunnlaget mener SSB at vi drar konklusjonen for langt. For det første: Vi ser ikke vi på hele populasjon av andregenerasjon (vi har foreksempel ikke med amerikanere, dansker, tyskere etc.) og vi har heller ikke differensiert på alder (vi ser på alle andregenerajson som har giftet seg i noen utvalgte grupper). SSB står fritt til å tro at disse innvandrergruppene vil nærme seg ekteskapsmønsteret til resten av befolkningen (hvilket ikke har skjedd i for eksempel England som har en eldre innvandrerbefolkning enn Norge). Statistikk for årene fremover vil fortelle oss hvilken hypotese som slår til. Viktigst er det at vi uttaler oss på grunnlag av det materialet vi har presentert, og det er fritt fram for alle å studere dette. Også Dessau. Noe hun burde gjøre før hun kritiserer det.

Enkeltskjebner?

På samme måte som talspersoner for ekstrempatriarkatene har gjort i en årrekke, hevder Dessau at vi trekker frem enkeltskjebner: "Storhaug bruker med andre ord sin egen misvisende tolkning av SSBs statistikk pluss historier om enkeltskjebner for å kreve nye forbud, i en situasjon med liten kunnskap om det reelle omfanget av tvangsekteskap i Norge." Her biter Dessau seg selv i halen; hva er det som får Dessau til å mene at transnasjonale arrangert ekteskap generelt er basert på frivillighet? Hva får henne til å tro at frivillighet råder når tre av fire giftermål blant andregenerasjonsjenter (fra utvalgte land) er med ektefelle hentet i opprinnelseslandet? Hvilke holdninger har Dessau til unge kvinner i Norge med foreldre fra ikke-vestlige land? At de ikke har samme grunnleggende følelser og behov som "nordmenn"? Hvor lang tid skal det ta før staten (og såkalte liberale intellektuelle) anerkjenner enkelte universelle behov og slutter med denne diskriminerende forskjellsbehandlingen i "humanismens og antirasismens" navn?

Dessau sier at hun dokumenterer ("Jeg har i min artikkel lagt frem og analysert det som kan dokumenteres, det som sto svart på hvitt i mediene"), men jeg har "overbevisninger" ("hennes overbevisninger har nemlig en tendens til å skulle fungere som dokumentasjon i seg selv"). Ensidig bruk av mediene er vel ikke akkurat et anerkjent dokumentasjonsgrunnlag, og "overbevisninger" bygger gjerne på et grunnlag. Det er vel heller dette grunnlaget som burde vært diskusjonstema, og ikke en slik argumentasjonsrekke som Dessau legger opp til.

Boka Feminin integrering inneholder omfattende dokumentasjonsgrunnlag, og jeg er ikke i tvil om at moment der kan diskuteres. På et faglig grunnlag. Bare fremtiden kan gi et fullgodt svar på hvilken retning utviklingen går. Men allerede nå er det mer enn gode nok grunner for staten til å endre politikken radikalt. Det foregår et åpenbart misbruk i ulike grupper hva gjelder (det misvisende begrepet) "familiegjenforening gjennom ekteskap". "Gjenforeningen" er gjerne nyetablering og første møtet er ofte på bryllupsdagen. Eller det skjer aldri en reell "gjenforening" fordi ekteskapet var proforma (noe vi har dokumentert i boka). Så må gjerne Dessau argumentere mot – etter å ha lest boka.