Olav Gunnar Ballo (SV): – Samene får for mye

24.05.2003 00:00 – Av Harald Eraker

Til tross for SVs nedfelte politikk om at samene har rett til land og vann, er det få av partiets stortingsrepresentanter som vil uttale seg til Ny Tid om regjeringens forslag til ny finnmarkslov.

Olav Gunnar Ballo, SVs stortingsrepresentant fra Finnmark, legger imidlertid ikke skjul på hva han mener.

– Hvis finnmarksloven vedtas, får samene urettmessige rettigheter i forhold til andre innbyggere i Finnmark. Loven er kun akseptabel hvis alle som bor i fylket får stemmerett i Sametinget, sier Ballo.

– Folkerettsstridig

Samene protesterer heftig mot finnmarksloven, og er ikke alene om det.

Sameutvalgets tidligere formann, sorenskriver Tor Falch, skriver i et innlegg i Aftenposten at regjeringen kort og godt har sett bort i fra det meste utvalget kom fram til.

Ifølge Falch er finnmarksloven folkerettsstridig, fordi den ikke tar utgangspunkt i at samene som urfolk har særlige rettigheter på bekostning av nordmenn:

"Etter lovframlegget skal loven brukast i samsvar med folkerettens reglar om urfolk, men dette hjelper lite når loven i seg sjølv ikkje er i samsvar med folkeretten."

– Skaper etniske skiller

Dette vil Olav Gunnar Ballo over hodet ikke være med på.

– Finnmarksloven går for langt i å gi samene rettigheter. Den skaper etniske skillelinjer i Finnmark. Retten til land og vann tilhører dem som bor der uavhengig av rase og etnisitet, sier Ballo, og viser til at det bare er rundt 6000 av fylkets over 50.000 innbyggere som har stemmerett i Sametinget.

Han mener det er urettferdig at samene både har stemmerett i Sametinget og i Fylkestinget.

– Jeg vil jobbe for at alle innbyggerne i fylket, uavhengig av om de er samer eller ei, får stemmerett i Sametinget. Hvis ikke vil finnmarksloven gi samene urettmessige fordeler, det er det ikke noe tvil om, sier Ballo, og legger til:

– I et demokrati er det helt forståelig og legitimt å reagere mot samenes privilegier.

– Ingen kommentar

En ringerunde til andre SV-representanter på Stortinget viser at mange vegrer seg for å uttale seg om finnmarksloven.

– Ingen kommentar. Dette er en kjempestor og kjempevanskelig sak, sier Inga Marte Thorkildsen, som i egenskap av partiets medlem i justiskomiteen har saken på bordet sitt.

– Jeg vil ikke uttale meg før jeg har fått sett på lovforslaget, sier May Hansen fra Østfold-benken.

– Jeg vil ikke gå ut offentlig og låse meg til et standpunkt nå, sier Magnar Bergo fra Buskerud.

– Jeg vil ikke ha noen mening om det nå, sier Siri Hall Arnøy som representerer Akershus.

– Bra forslag

Skal man imidlertid driste seg til å gjette på utfallet ut i fra det lille som blir sagt av SV-representantene, går det i retning av at partiet kommer til å støtte regjeringens lovforslag.

Parlamentarisk nestleder Karin Andersen, som partileder Kristin Halvorsen henviser til i denne sammenheng, er i hvert fall positiv.

– Jeg kan ikke si noe om hva SV kommer til å konkludere med. Men jeg synes regjeringens forslag er godt. Det balanserer bra mellom samiske og andre finnmarkingers interesser, mener Andersen, som sier at SV har hatt et klart ønske om et styre for grunnforvaltning i Finnmark.

– Ikke skape tapere

SVs parlamentariske nestleders hovedanliggende er å finne løsninger som ikke skaper vinnere og tapere i fylket.

– Vi legger derfor vekt på gode politiske løsninger, og vil dempe fokuset på jussen. Konfliktnivået øker bare hvis vi skal henvise til lovsaker, mener Andersen.

Hun er klar over at samene mener at norsk rettspraksis har slått fast at de som urfolk har råderett over sine tradisjonelle landområder. Sentralt i denne sammenheng står Svartskogsaken i 2001, da samene vant over staten i forbindelse med retten til landområder i Troms.

– Jeg er ikke kompetent nok til å si om samenes tolkning av dette er riktig. Kan hende har de rett. Men dette dreier seg om å finne bedre måter å leve sammen på i Finnmark. Vi må ta hensyn til samene som minoritet, men også til majoriteten i fylket, sier Andersen.

– Ikke tyne tolkningen

Også Bjørn Jacobsen tar til ordet for en pragmatisk løsning.

– I Finnmark bor det mange forskjellige folk. Halve bygda må ikke få noe som den andre halvdelen ikke får. Det er om å gjøre å ikke tyne tolkningen av urfolkskonvensjonen for mye og hisse opp nordmenn og andre innbyggere i Finnmark. Etnisitet skaper krig, sier Jacobsen, som mener at man bør ta utgangspunkt i og starte med regjeringens lovforslag:

– Vi klarer ikke å finne den ideelle og endelige løsningen nå. Det gjør vi kanskje først om tre generasjoner.

Jacobsen og andre SV-politikere Ny Tid har snakket med er også opptatt av at samenes rettigheter ikke går ut over allemannsretten.

– Kokt mat

Mange hensyn skal altså tas når SV utover året skal diskutere finnmarksloven. 12. juni er det høring om saken i justiskomiteen. Først på slutten av året er det ventet at lovforslaget skal behandles i Stortinget.

– Jeg regner ikke med at dette er kokt mat i stortingsgruppa. Det er mange syn på saken, sier Magnar Bergo.

– Ja, det har vært og er sterke følelser knyttet til denne saken i partiet. Men det får vi tåle, sier Bjørn Jacobsen.

PS! SV har programfestet at "samene (-) har rett til land og vann" (Samepolitisk program), og at SV vil arbeide for "samane sine rettar til land og vatn i samsvar med Noregs pliktar etter folkeretten" (Arbeidsprogram 2001-2005).