Ny Tid InternationalRambukk mot norsk demokrati
Mer bank? - I dag opererer Norge med en eierbegrensning for utenlandske eiere i finansnæringen på 10 prosent. Hvis regjeringen får det som den vil, og taket heves til 25 prosent gjennom GATS-forhandlingene, kan det aldri senkes igjen. (Foto: Sidsel Jørgensen).
Høyre-regjeringen legger fram ferske politiske seire som norske tilbud til andre land i forhandlingene om handel med tjenester (GATS). Gjennom GATS skal seirene låses for all framtid.
GATS – tjenesteavtalen til WTO
GATS (General Agreement on Trade in Services) er den WTO-avtalen som regulerer den internasjonale handelen med tjenester. Den ble oppretta i 1994. Formålet med GATS er at stadig flere tjenester i stadig flere land skal åpnes for full internasjonal konkurranse.
Et land som åpner et tjenesteområde for slik konkurranse, gir utenlandske selskap fri adgang til å selge disse tjenestene innenlands, til å etablere selskap som tilbyr disse tjenestene, til å ta med seg det personalet selskapet finner det nødvendig – hvis det ikke er tatt noen forbehold for noe av dette når landet vedtar å åpne et tjenesteområde for utenlandsk konkurranse.
Det norske samfunnet er dreid dramatisk i markedsliberal retning etter 1980. Og farten øker. Den sittende regjeringen kjører fram markedsliberale reformer på felt etter felt i en fart som overrumpler all effektiv motstand. Med full jubel fra Fremskrittspartiet har regjeringen flertall for en markedsliberalisme som generasjoner av Høyre-politikere bare har kunnet drømme om.
Verre er det at framtidige generasjoner av velgere bare kan drømme om å gjøre noe med viktige deler av denne markedsliberalismen. Det skal GATS, WTO-avtalen om handelen med tjenester, sørge for – hvis regjeringen får flertallet på Stortinget med seg.
For all framtid
Regjeringen la på mandag fram oversikten over hva Norge tilbyr andre land i forhandlingene om handel med tjenester (GATS). Det som preger tilbudet, er at lovendringer i markedsliberal retning nå legges ut som uopprettelige forpliktelser fra norsk side.
I GATS er hovedregelen at land som forplikter seg til å åpne et tjenesteområde for utenlandsk konkurranse, aldri kan omgjøre den beslutningen. Det samme gjelder når landet forplikter seg til å likebehandle utenlandske og innenlandske selskap på et tjenesteområde. Alle slike forpliktelser er skrevet ned i det som i GATS kalles landets "bindingsliste".
Ved opprettelsen av GATS i 1994 la Brundtland-regjeringen inn slike forpliktelser for de fleste former for privat tjenesteyting. Det ga oss bortimot verdensrekord av ei bindingsliste. Nå tar Bondevik-regjeringen et langt skritt videre.
Aldri mer 1917
I 1917 vedtok Stortinget en konsesjonslov (industrikonsesjonsloven) som sikra stram kontroll med hvordan utenlandsk kapital kunne oppføre seg i norsk næringsliv. Denne loven var naturligvis i strid med EØS-reglene – og ble i 1994 erstatta av den såkalte Ervervsloven.
Ervervsloven fjerna all forskjellsbehandling mellom utenlandske og innenlandske selskap og innførte meldeplikt i stedet for konsesjonsplikt ved større investeringer i norske næringer. I fjor ble også denne loven tatt ut av det norske lovverket.
Regjeringen fjerner nå alle restriksjoner på etableringer og investeringer fra utlandet fra den norske bindingslista i GATS. Det betyr at slike restriksjoner aldri mer kan innføres. Eller sagt enda tydeligere: På dette området er det norske demokratiet avvikla for all framtid.
LO lagt flat
Sjøl en så uskyldig lov som Ervervsloven kan altså aldri gjeninnføres i det norske lovverket. Det skulle LO ha visst i 1990 da LOs representantskap stilte følgende krav til EØS-avtalen: "Konsesjonslovene må, i lys av EØS-forhandlingene, bygges ut for å trygge samfunnsmessig styring av næringspolitikken, fremme samfunnsinteressene og sikre statlig innflytelse på og kontroll med eierstrukturen i næringslivet. Lovgivningen må gjøres til et hensiktsmessig virkemiddel og bedres for å sikre mot bedriftsoppkjøp fra utlandet som sikter mot å overta teknologi uten videreføring av produksjon."
Får regjeringen medhold i Stortinget for GATS-tilbudet sitt, kan LO glemme alle slike ønsker for godt. En sentral av den politiske kampen i Norge er avblåst.
Større boltreplass for finansmakt
Regjeringen åpner for at finansinstitusjoner kan få tillatelse til å eie 25 prosent av aksjekapitalen i et finansforetak, så lenge dette er del av et strategisk samarbeid. Taket er i dag 10 prosent.
I EØS har overvåkingsorganet ESA pressa på for å heve eller helst fjerne taket på 10 prosent. Alle regjeringer, også den nåværende, har argumentert iherdig for å beholde taket så lavt. Nå går regjeringen ut med et tilbud som aldri har vært diskutert i Stortinget.
Det prinsipielt betenkelige er å låse fast det nye taket gjennom GATS. Da vil vi aldri kunne senke det igjen, ikke en gang om vi går ut av EØS.
Arbeidsformidling
I 1994 meldte Norge fra til GATS om at det fantes et statlig monopol på arbeidsformidling og at utleie av arbeidskraft var forbudt. Dispensasjon kunne gis for utleie til kontor-, regnskaps- og sekretærarbeid. Begge deler ble lagt inn som restriksjoner på den norske bindingslista.
Både monopolet på arbeidsformidling og forbudet mot utleie av arbeidskraft er fjerna fra det norske lovverket, og i regjeringens GATS-tilbud til andre land tas disse restriksjonene nå bort.
Aldri mer
Det kan virke uskyldig nok. Men det er en enorm forskjell på å endre norsk lov i en slik retning og på å legge inn en generell forpliktelse til markedsadgang og nasjonal behandling for utenlandske selskap når det gjelder arbeidsformidling og utleie av arbeidskraft.
En norsk lov kan når som helst endres av et storting som ønsker å endre den. En GATS-forpliktelse binder alle framtidige storting. Uansett hva norske velgere måtte ønske, vil framtidige storting aldri kunne vurdere å innføre begrensninger i retten til å drive arbeidsformidling eller utleie av arbeidskraft.
Salg av strøm
Regjeringen vil bruke GATS til å sikre at utenlandske selskaper for all framtid skal få adgang til å forhandle og selge elektrisitet i Norge – forutsatt at selskapene er etablert i Norge. Det betyr at de skal få selge elektrisitet på lik linje med norskeide selskap. Tilbudet gjelder både engrossalg og salg til sluttbruker.
Hvis dette var eneste innpass utenlandske selskap kunne få i den norske kraftbransjen, behøvde ikke konsekvensene bli dramatiske. Men ethvert utenlandsk selskap som etablerer seg med tyngde innenfor salg av elektrisitet, vil kunne bruke dette som grunnlag for å kjøpe seg inn i kraftverk og nett.
Som på alle andre punkter, er det uopprettelig det som regjeringen nå tilbyr andre WTO-land.
Aldri stramme inn
For "hele tjenestekjeden for energi, fra leting og borevirksomhet til transport, distribusjon og salg" tilbyr regjeringen på varig basis markedsadgang og likebehandling for utenlandske tjenesteytere "i samsvar med gjeldende praksis".
Det ser uskyldig ut at tilbudet er "i samsvar med gjeldende praksis", men tilbudet innebærer at dagens praksis aldri kan strammes inn – uansett hvilke erfaringer vi gjør en gang i framtida.
Åpne rørledninger for alltid
Regjeringen tilbyr full markedsadgang og likebehandling for selskap som vil transportere olje eller gass i rørledninger. Eneste restriksjon som legges inn, er at det er nødvendig med lisens for å bygge og eie oppstrømsrørledninger.
Dette er i samsvar med de vilkår som selskap fra EØS-land har som følge av EUs gassmarkedsdirektiv. Når regjeringen tilbyr en tilsvarende forpliktelse i GATS, betyr det at selskap fra alle WTO-land skal ha samme rettigheter som EØS-land – og at Norge ikke kan begrense disse rettighetene selv om vi melder oss ut av EØS.
Dagens situasjon låses
Utenlandske tjenesteytere får i dag drive import og engroshandel av alkoholholdige drikkevarer, av fisk og av korn. Dette skyldes lovendringer som ble nødvendige som følge av EØS-avtalen. Blant annet ble Vinmonopolets enerett til import og engroshandel opphevet.
Når denne situasjonen låses som en GATS-forpliktelse, kan den aldri omgjøres – heller ikke om Norge går ut av EØS.
Siste saker
Siste utgave
| Nyheter fra xplosiv.no |