Beinhard mediekritikk

21.02.2003 00:00 – Av Halvor Finess Tretvoll

Dette kommer frem i et lengre intervju i det rykende ferske nummer av tidsskritet Samtiden, som er på gaten i disse dager.

Denne relativt tabloide ingressen velger jeg selv om den nok ville fått medieviteren, den tidligere sjefredaktøren i Dagens Nyheter og (nåværende) kulturradikaleren Arne Ruth til å hoppe i stolen. Synspunktene som kommer til uttrykk i artikkelen er nemlig langt mer nyanserte enn jeg gir inntrykk av her. Det beklager jeg.

Ruth mener å se en kollektivistisk trend i den norske journalistikken – en trend som er gitt næring av den styrende redaksjonelle ideologien for tiden, blant avisfolk og medievitere kjent som journalismen. En ideologi som kjennetegnes av profesjonalisme, og som har ensretting som en av sine konsekvenser. Og jeg er ganske sikker på at enkle ingresser er et eksempel på slik ensretting.

Et industriprodukt?

Jeg klamrer meg til et halmstrå jeg finner i en av uttalelsene til Ruth.

– Selvsagt er kollektivisme mindre skadelig i løpende nyhetsrapportering, som jo er en industri. Men så snart vi kommer til analysenivået, blir det individuelle perspektivet relevant, sier han.

Nå er ikke denne artikkelen et industriprodukt, men likevel, jeg håper å komme unna med det. At saken er blitt til under tidspress, kan i alle fall ikke underslåes.

Kanskje kan jeg også klamre meg til at denne saken ikke ligner andre saker, og således representerer noe individuelt, en dyd man ser alt for lite av, ifølge Ruth.

Ikke alene

Heldigvis er jeg ikke alene om å være bitt av profesjonaliseingsbasillen. Ruth går nemlig bredt ut i intervjuet, og ser på profesjonaliseringen i avisverdenen som en del av større utviklingstrekk.

– For det er ikke bare journalistikken som er blitt profesjonalisert i Norge. Det har skjedd en institusjonalisering av den offentlige diskusjon. Når jeg leser Aftenposten og Dagbladet nøye i dag, slår det meg at det i høy grad er eksperter som dominerer kronikk- og debattsidene i disse to avisene. Den type meningsytrer som da får mindre plass, er den frie skribent og intellektuelle som ikke representerer noen institusjon, men en sak, sier Ruth.

Ta kritikk?

Jeg legger meg flat for kritikken, hva denne artikkelen angår i det minste. Også for den neste kritikken Ruth kommer med legger jeg meg flat Journalisters mangler evne til å ta kritikk, mener han – og har helt rett.

– Overhodet ingen selvironi, bare angstbitersk forsvar. Humor er en undervurdert genre i norsk journalistikk, slår Ruth fast.