Taushet om spesialstyrker

De norske spesialstyrkene tar armhevinger, hopper i fallskjerm og trener på å tåle ekstreme forhold bak fiendens linje.

16.11.2001 00:00 – Av Harald Eraker

Krigen i Afghanistan tar nye vendinger for hver time som går. Spekulasjonene om norske spesialstyrker fra Forsvarets Spesialkommando i Rena leir vil bli tilbudt amerikanerne, møtes imidlertid med samme konstante svar:

– Vi kommenterer ikke profetier om hva som kan komme til å bli Norges bidrag til våre alliertes kamp mot terroristene i Afghanistan, kort og godt fordi det ikke har kommet noen konkret forespørsel fra USA ennå, sier pressetalsmann Petter Lindqvist i Forsvarets overkommando.

Lindqvist mener at en eventuell deltagelse fra de norske spesialstyrkene er medienes spekulasjoner.

– Det er noen som har forelsket seg i spesialstyrkene. Men det er USA som definerer behovene. Jeg ser derfor ingen grunn til at vi skal spekulere i dette nå, sier han.

Artisk kompetanse

Linqvist mener også at det er viktig å få fram at Norge har mange områder og fagfelt som det kan være aktuelt å bidra med.

– Det er riktig at vi har høy artisk kompetanse. Men våre spesialstyrker er verken mer eller mindre aktuelle enn norske bidrag innenfor eksempelvis etteretning, ildstøtte eller humanitær bistand, sier pressetalsmannen.

Foreløpig består det norske bidraget i at KNM Narvik er plassert i Middelhavet for å fylle igjen hull i Nato-flåten etter at USA startet oppbyggingen av styrker rundt Afghanistan. I tillegg deltar norsk personell i AWACS-overvåkingsfly som nå opererer over amerikansk luftterritorium.

Norsk liason-ledd

Det mye omtalte brevet fra USA til norske myndigheter med forespørsel om hva Norge eventuelt kan bidra med i krigen, kommer snart til å resultere i ytterligere norsk deltagelse.

– Alt er ikke klarlagt ennå. Men det er snakk om et norsk liason-ledd i Tampa i USA, hvor den amerikanske militærkommandoen for Afghanistan-aksjonen holder til. Vi ser for oss ti norske offiserer, ledet av en brigadér, som kan hjelpe amerikanerne med vår kompetanse, sier Lindqvist.

Pressetalsmannen forteller at slike liason-ledd er aktuelle for de fleste andre Nato-landene, i tillegg til at amerikanerne også har invitert et ukjent antall ikke-Nato-land til å delta.

– Men hvorvidt dette samarbeidet skal ledes av USA eller av Nato, vet jeg ingenting om ennå. Sannsynligvis ønsker USA ledelsen av praktiske årsaker, antar Linqvist, og sier at det er snakk om dager snarere enn uker før det norske liason-leddet er på plass i Tampa.

– Ingen restriksjoner

Tidligere kontroverser rundt bruken av utarmet uran og den nåværende debatten om klasebomber vil Linqvist ikke ha noen formening om. Hvorvidt norske spesialstyrker kan settes inn i militæraksjoner hvor disse våpnene blir brukt av allierte, er andres bord.

– Forsvarets overkommando mottar oppdrag og utfører dem. Det er de politiske instansene som gjør helhetsvurderingene, slår Linqvist fast.

I Forsvarsdepartementet får Ny Tid opplyst at det ikke finnes politiske føringer på dette området.

– Såvidt meg bekjent er ikke denne problemstillingen drøftet. Det finnes derfor ingen politiske føringer som gir restriksjoner mot norsk deltagelse i militæraksjoner hvor allierte bruker utarmet uran eller klasebomber, sier pressetalsmann Kirsti Skjerven i Forsvardepartementet.

– Men utarmet uran og klasebomber har aldri vært brukt på norsk jord, og det finnes ingen planer om det, legger hun til.

De tøffeste av de tøffe

I Rena leir i Østerdalen trener utvalgte soldater i Forsvarets Spesialkommando på når som helst å bli satt inn i krigssituasjoner. Spesialstyrkene er omspunnet med hemmelighold. Men litt kjøtt og blod om styrkenes veltrente kropper har lekket ut.

Forsvarets Spesialkommando (FSK) ble opprettet i 1982, og holdt til på Trandum fram til utvidelsen av den sivile flyplassen på Gardermoen fortrengte dem til Rena i 1997. Deres formål er antiterror-operasjoner, med spesiell vekt på beskyttelse av oljeinstallasjoner i Nordsjøen.

Spesialstyrken har dessuten i oppdrag å beskytte kongefamilen og regjeringen. Men de kan også settes inn i spesialoperasjoner av tradisjonell art i Nato-regi, som det heter i Forsvarets egen sparsommelige informasjon.

Håndplukkede tøffinger

Spesialstyrken består av håndplukkede soldater i hovedsak fra Hærens jegerkommando og Marinens jegerkommando. Dette er de tøffeste av de tøffe gutta.

Opptakskriteriene for FSK-styrkene er ikke kjent. Men et blikk på hva som kreves for å bli spesialjeger ved Hærens jegerkommando, taler for seg.

Spesialjegerne, som altså igjen fórer FSKs spesialstyrker med de få utvalgte, forventes å være topp motiverte og avkreves "enormt mye av den enkelte hva angår selvdisiplin, forberedelser og personlige egenskaper", for å bruke Forsvarets egne ord.

Hvis du ønsker å bli spesialjeger, forventes det at du med god margin skal klare blant annet følgende fysiske tester:

40 armhevinger, 20 rygghevinger, 45 situps på 2 minutter, løpe 15 kilometer på 75 minutter, svømme 25 meter under vann, stupe fra 5-meter, og gjennomføre feltmarsj – i feltuniform med 18 kg sekk og våpen – i 30 kilometer småkuppert terreng på 6 timer.

Verves for sju år

Opptaket varer i to uker, og dersom du klarer prøvene og blir sikkerhetsklarert for hemmelige oppdrag, ligger veien åpen for å bli vervet som spesialjeger – og kanskje en tilværelse i FSKs spesialstyrker.

Isåfall må du verve deg for sju år, klar til å rykke ut på kort varsel. Som plaster på oppofrelsen får du et sluttvederlag på en million kroner.

Spesialstyrkens ferdigheter inkluderer angrep på bygninger og kjøretøy, operasjoner bak fiendens linjer, fallskjermhopping, sabotasje, rekognosering og snikmord, som en kilde påpeker overfor Ny Tid.

Styrken får opplæring i og kan operere alle tenkelige håndvåpen, men deres viktigste våpen er HK G3 og MP-5. Hvert lag i FSK-styrken har en person som har spesialkompetanse på sprenginger og miner.

Hvor stor FSKs spesialstyrker er i dag, er en godt bevart hemmelighet. Ryktene vil ha det til at den talte rundt 100 mann i 1995. Andre hevder det er snakk om 40-50 mann.

Kledde av utlendingene

De første årene etter opprettelsen, fikk FSKs spesialstyrker opplæring av de britiske SAS-styrkene. Den dag i dag regnes båndene mellom de to spesialstyrkene som meget gode og nære, med jevnlige felles øvelser.

Spesialstyrkene trener også jevnlig med US Navy SEAL og German GSG-9. Ifølge Terrorism Research Center får FSK-offiserene opplæring ved Long Range Reconnaissance-skolen i Tyskland.

FSK har en høy stjerne i spesialstyrke-miljøene, skal vi tro VG, som i en artikkel nylig hevdet å vite at nordmennene "kledde av" de beste amerikanske og britiske spesialstyrkene under vinterøvelsen i fjor.

Avisa har også ved flere anledninger fått bekreftet at FSK-soldater var i den første Nato-styrken som rykket inn i Kosovos hovedstad Pristina. Angivelig fikk den norske spesialstyrken skamros og utmerkelse for innsatsen – en utmerkelse som for øvrig er hemmelig fordi de vil kunne avsløre nivået på hva nordmennene gjorde.

Ingen kommentar

Verken Forsvaret eller norske myndigheter har for vane å kommentere hvorvidt spesialstyrkene har deltatt i operasjoner i inn og utland. I 1994 rapporterte norsk presse at FSK-styrkene hadde deltatt sammen med de britiske SAS-styrkene i Nord-Irland, men myndighetene nektet å kommentere saken.

Året etter ble angivelig en liten gruppe FSK-soldater sendt til Kashmir for å forsøke å frigi gisler, deriblant en nordmann, tatt av Al-Faran-geriljaen. Senest tidligere i høst deltok spesialstyrken i Task Force Harvest, eller Operasjon innhøsting i Makedonia.

Her hjemme deltar spesialstyrken en gang i året i antiterror-øvelser, under kodenavn Gemini, ifølge Terrorism Research Center. I 1996 foregikk denne øvelsen på oljeriggen Heidrun utenfor Trondheim.

PS!

Ny Tid har gjentatte ganger forsøkt å få kommentarer og opplysninger om spesialstyrkene fra Forsvarets Spesialkommando i Rena leir. Men til tross for at Distriktskommando Østlandet har formidlet fem telefonnummer som alle skal føre fram til FSK, har ingen tatt telefonen denne uka.

Hvem skjøt gisseltager?

Spesialstyrkene i Forsvarets Spesialkommando læres opp til å takle terrorhandlinger i fredstid. Men har styrkene noen gang vært i aksjon på norsk jord?

Sannsynligvis ja, sier en kilde med god kjenskap til spesialstyrkene til Ny Tid.

Den mest aktuelle hendelsen var gisseldramaet ved Torp flyplass i 1994. Etter at to eks-jugoslaver morgenen 28. september foretok et brutalt ran av et postkontor i Tjølling utenfor Larvik, tok politiet opp jakten på ranerne.

Under flukten tok ranerne en politimenn og et eldre ektepar til gissel i Larvik. Biljakten endte ved flyterminalen på Torp. Under forhandlingene ble ytterligere en politimann tatt til gissel.

I ett døgn varte den fastlåste gisselsituasjonen. Morgenen 29. september endte det med en aksjon for å frigi gislene. Skudd ble avfyrt med det resultat at en av gisseltagerne – Rasid Koca – ble drept.

Gislene ble frigitt og ingen andre kom til skade. Men hvem som fyrte av de dødelige skuddene forblir en offisiel hemmelighet.

Ny Tids kilde mener at det trolig var FSK-styrker som avfyrte skuddene. At spesialstyrkene var til stede på Torp belegges med at det ble observert at tre FSK-biler rykket ut fra Trandum under hendelsen.

Politiet i Larvik sier at det også for dem er ukjent hvem som avfyrte skuddene. De viser til at politiets berdedskapstropp fra Oslo var til stede. På spørsmål om også Forsvarets spesialstyrker var til stede, får Ny Tid vite at "det stemmer nok det".

Av andre terrorhendelser i Norge, spekuleres det også i om spesialstyrkene ble tilkalt under flykapring-dramaene på Gardermoen.

På 1990-tallet ble flyplassen tre ganger åsted for kapringer: I 1993, 1994 og 1996. Alle kapringene endte uten dramatikk og kaprerne overga seg på fredelig vis. Romerike politikammer, som har ansvaret for Gardermoen, er imidlertid lite villig til å si noe om hvilke enheter som ble tilkalt under hendelsene.

– Jeg vil ikke kommentere hvem som deltok, ei heller om spesialstyrkene var der. Alt jeg kan si er at det etter grunnloven er politiets oppgave å håndtere slike situasjoner i fredstid, sier Per Martin Ødegård i Plan og beredskapsseksjonen ved politikammeret.

Spesialoperasjoner

Natos definisjon på spesialoperasjoner: "Militære aktiviteter utøvd av spesielt utpekte, organiserte, trente og utstryrte styrker ved bruk av operasjonsteknikker og metoder som ikke er vanlig for konvensjonelle styrker. Disse aktivitetene utøves både i fred, krise, militær konflikt og krig uavhengig av eller koordinert med konvensjonelle styrker (ikke-spesialstyrker) for å oppnå militære, politiske, økonomiske eller psykologiske mål. Politisk/militære hensyn kan kreve klandestine, skjulte eller diskré metoder og aksept av en grad av fysisk og politisk risiko som ikke er forbundet med konvensjonelle operasjoner."

Del på Twitter Del på Facebook

Siste saker

»
»
Dette är fascismen (27.09.2014)
»
Savner Handke-svar (27.09.2014)
»
»
»
»
»
»
»

Siste utgave

Forsiden på siste utgave av Ny Tid

I løssalg nå!

Bli abonnent!

kundesenter-160x240.jpg

Nettutgaven av Ny Tid publiserer fredager utdrag fra ukemagasinet. Få 3 uker gratis: abo@nytid.no.

Abonnement: Telefon:  23 36 19 53 (11-16). Epost: abo@nytid.no. Debatt: debatt@nytid.no.

Postadresse: Ny Tid & Orientering AS, Hedmarksgt. 13, 0658 Oslo. 

Ny Tid følger Redaktørplakaten, Tekstreklameplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Ansvarlig redaktør: Dag Herbjørnsrud. Epost: dag@nytid.no. Tlf.: +47 916 95 196.

Org.nr.: 995 498 480 MVA. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Ny Tid.

Utviklet av Renommé Communication