Abonnement 790/år eller 190/kvartal

Hvem tar vare på laksen?

ISLAND:Lakseoppdrett er en ekspanderende industri som fôres opp av flere norske investorer, og Islands biomangfold ligger i potten. På naturskjønne Island står et bittert slag mellom oppdrettsnæringen og lokale aktivister. De åpne merdene er en tikkende bombe for både miljø og dyrevelferd.

Når sannheten blir truende

JULIAN ASSANGE: Aftenposten hadde lært av Julian Assange og sugd det de kunne av hans WikiLeaks-dataunivers, og millioner av hemmeligheter, før de kastet ham raskt under bussen. Assange skapte varslernes perpetuum mobile, WikiLeaks, en sannhetens ubegrensede uendelighetsmaskin der sannhetsvarslere over hele verden fikk mulighet til å nå ut – og løfte på tepper som skjuler maktens løgner, deres krigsforbrytelser, korrupsjon, skattesvik, skjulte bankkonti, formuer og konspirasjoner. Hva nå?

‘Sett fred framfor seier’

MINNEORD: Johan Galtung. Kan det 21. århundre se at krig blir avskaffet – akkurat som slaveriet ble avskaffet i det 19. århundre og kolonialisme i det 20.?

Hva endret Sveriges holdning til NATO?

ESSAY: Ruslands krig og skræmmekampagnen om, at den vil blive udvidet til andre lande, viser seg å være blot et skalkeskjul for en politik, der på lang sigt har til hensigt at binde Sverige stærkere til USAs militære geostrategi – primært gennem NATO. Vi ser nærmere på en af de primært ansvarlige for denne udvikling – forsvarsminister Pål Jonson.

Døden – mer eller mindre virkelig

REALITETEN: Vi oppfatter virkeligheten svært forskjellig. La meg derfor antyde tre områder der virkeligheten er reell, sterk og direkte for oss alle. Men også hva en ny oversatt bok av Pier Paolo Pasolini sier om filmens kontakt med virkeligheten.

Gaza: Rett til å forsvare seg?

MEDIA: Hva med Gaza og mediene? WikiLeaks var tidlig en viktig kilde for avsløringer om Israel. Drømmen om å jage alle ikke-jøder ut av det gamle Palestina styrte Israels politikk lenge før det fantes et Hamas.
ETNISITET: Maimonides anses som en av de viktigste jødiske tenkerne noensinne. I hans tid var relasjonen mellom det muslimske, det arabiske og det jødiske gjensidig berikende. Heller enn å betrakte relasjonen mellom jøder og arabere på en polarisert måte, viser Maimonides’ eksempel at deres fiendskap er overflødig og intellektuelt utmagrende. Konflikten dreier seg ikke om religion, til det har jødedom og islam altfor mange sentrale likheter.
AFRIKA: Disrupsjon åpner for kapitalistenes vedkommende for ny maktutfoldelse og nye inntekter: Mennesker, samfunn og natur blir redusert til råmateriale. Forfatteren Achille Mbembes horisont er alltid den bredest mulige – det kosmiske, jordhistoriske og planetære. Afrika blir, alle opprivende problemer til tross, manet frem som et vibrerende verdenssentrum som fortsatt har krefter i reserve, et myldrende dyreliv og et vell av kulturer.
SUBJEKTET: Hartmut Rosa påpeker at vår tids senmoderne mennesker reagerer på informasjonsflommen uten «å utvikle en stabil forståelse av hva som er relevant, av retning og prioritering». Men blir den sprenglærde akademikeren her en ideolog med religionen som våpen mot en stadig mer formålsrasjonell verden der økonomien koloniserer det sosiale?
MAKT: Er det mulig å forklare hvorfor gjenoppblomstringen av frimarkedsideer har resultert i vedvarende arbeidsledighet, økende ulikhet og finanskriser? Ifølge Philip Ther har koronapandemien og Russlands invasjon av Ukraina ført til at en epoke – verden slik man så for seg etter 1989 – er over.
RUSSLAND: Mikhail Khodorkovskij diskuterer Russlands fremtid etter Putin og tar til orde for revolusjon, demokrati og rettferdig ressursfordeling. Det dreier seg om å oppnå et nytt, åpent og rettferdig land som kan ta tilbake sin plass i det internasjonale samfunnet …
POESI: Samfunnskritikken til poeten Angkarn Kalayanapong kan være så etsende at han sies å frastøte thailandske lesere, der han raser mot den vestlige innflytelsen, mot prostitusjon, ødeleggelse av naturen, undermåls dårlig byplanlegging, grådighet og korrupsjon.
FREDSARBEID: Krig er forakt for liv kom på et tidspunkt der fredstenkning og opposisjonelle tanker har dårligere kår enn på lenge.
FRED: Linn Stalsberg identificerer i sin nye bog at å acceptere krig som en menneskelig normaltilstand er et af de store faresignaler i dag. Vi er blevet vænnet til tanken om at krig er en nødvendighed, og at krig ovenikøbet kan være moralsk påkrævet. Samtidig ofte bruges religionen kynisk som virkemiddel for at fremme en krigerisk udvikling – det strækker sig lige fra pave Urban over Putin og Netanyahu til Hamas.
ŽIŽEK: Til tross for at han har vært en offentlig intellektuell i minst 30 år, har det ikke tidligere foreligget en like mangefasettert og nyansert diskusjon av Slavoj Žižeks tenkning som den vi ser i gjeldende antologi. Men anerkjenner Žižek det revolusjonære potensialet i begjæret?
DYR: Etisk sett er vi langt på overtid med vår behandling av de ikke-menneskelige dyrene. Mange av disse har følelser som frykt, medlidenhet og sorg. Vi bør ikke spise dyr, men om vi blir syke av ikke å gjøre det?
LITTERATUR: De uformelle sammenhengene hvor man kunne prøve og feile uten å måtte stå til rette for ethvert uforsiktig ord, har krympet. I Eirik Vassendens 229 lange siders bok om kritikeren er det ikke mindre enn 317 spørsmålstegn. Vi spør også: Har litteraturvitere nødvendigvis noe fortrinn når det gjelder menneskekunnskap, livserfaring eller samfunnsforståelse?
NIETZSCHE: Engang var det troen på en Gud eller et politisk parti, i dag er det troen på arbejdet, forbruget og økonomien – altså, mig selv. Hvad kan man ifølge Gilles Deleuze lære av Nietzsche?
ANTROPOCEN: De samlede effektene av vår miljømessige påvirkning har blitt en kraft på linje med vulkaner, jordskjelv, orkaner, istider, flom og tørke. Kan ‘antropocen’ som begrep, tidsfase og realitet tolkes i krysspunktet mellom (natur)vitenskap og politikk i dag?
NATUR:Hvordan verden har sett ut fra dyrenes side – hvordan pattedyr, krypdyr, insekter, fugl og fisk har reagert på oss – har vært fraværende i vår forestillingsverden. Når naturen syntes truende, måtte den bekjempes.
IDENTITET: Har vi alle en form for dobbeltgjengere som gir uttrykk for våre mest ekstreme tanker og holdninger? I denne boken tar Naomi Klein et spesielt oppgjør med sin egen folkegruppe: jødene.
KUNSTIG INTELLIGENS: Sci-fi kunne hjelpe oss å se vår egen samtid, men nå er vi sci-fi. Dataskjermene er vår tids ikoner. Inga Strümke fikk nettopp Brageprisen for årets sakprosabok.
POESI: Kosmos’ beibi av Gunnar Wærness, og Samling av Erling Kittelsen er to bøker som har en likhet i hvordan de strekker seg bort fra det personlige (forfatter)jeget og låner stemmer fra omgivelsene. Sistnevnte gjør narr av kulturturisten og New Age-forbrukeren som den ene måneden går på kveldskurs i sufisme og den neste i sjamanistisk tromming.
KAPITALISME: ‘Teknoføydalisme’ er en global ekspansjon med en altetende, grenseløs utvikling av ikke-materielle fenomener. Her kan ikke sosialdemokratiet lenger utgjøre noen forskjell, ifølge Yanis Varoufakis i denne boken.
FILIPPINERNE: Økonomen JC Punongbayan gendriver en lang række af de myter, som gjorde det muligt for Marcos-dynastiet at genindtage præsidentpaladset i Filippinerne 50 år efter forhenværende diktator Ferdinand Marcos Sr. – et regime mindst lige så brutalt som Pinochets Chile. Eksempelvis systematisk brug af forsvindinger, politiske henrettelser, og udbredt tortur af aktivister og dissidenter.
FILOSOFI: I denne boken er den kosmiske takknemligheten beslektet med holdningen ydmykhet. For vi lever i kravenes, de forsmåddes, de oversettes, de misforståttes, de krenkedes og de undertryktes tidsalder.
ALDERDOM: At være i livet. Virkelig være. Det er danske Jørgen Leths bidrag til os andre. Og denne bog cementerer den måde at være i livet på. Men, spørger vår anmelder: «Bliver vi aldrig tilfredse, os mennesker?»
RUSSLAND: Anna Politkovskajas datter: «Mitt største ønske er å oppleve Russland som et blomstrende, fritt og utviklet land, ikke ørkesløst, fattig og militarisert.»
FOTO/BOK: Betydningen av å være menneske i antropocen har aldri vært mer avgjørende for en forståelse av hvordan mennesker vil overleve i fremtiden. Fotograf Gauri Gill: «Jeg har fulgt jordbrukssyklusen, migrasjon, Food for Work-programmer, nomadiske reiser, epidemier, cerebral malaria, tuberkulose, overfylte sykehus – og død fra slangebitt, fra ulykker, fra å bli brent levende for å gi en utilstrekkelig medgift – og fødsler, ekteskap, barneekteskap eller pengeutlånere.»
ETTERRETNINGSSAMARBEIDET: På tvers av norsk lov er Norge sterkt involvert i forberedelsene til krig i verdensrommet, og norske satellitter og radaranlegg benyttes i USAs romkrig. Bård Wormdals tredje bok avslører det omfattende e-tjeneste-samarbeidet mellom USA og Norge utenfor NATO-samarbeidet, hjemlet i hemmelige avtaler, utenfor Stortingets kontroll. Avsløringene er oppsiktsvekkende. Spionkrigen er en fakta-thriller om norsk sikkerhetspolitikk.

Ukraina: Uprovosert invasjon?

MEDIA: Hva med Ukraina og mediene? Her som med Assange er poenget at vi skal forsikres om at myndighetene forvalter sannheten.

Personlige og impresjonistiske krigsbilder

NORSK SPILLEFILM: 83 år gamle Knut Erik Jensen er tilbake med Lengsel etter nåtid. En film som ikke føyer seg konformt inn i rekken av moderne norske storfilmer om andre verdenskrig.

Samangan-provinsen har 438 000 innbyggere, spredt på 674 samfunn som er uten vann, strøm eller mobildekning

AFGHANISTAN: Vi bringer her Francesca Borris reportasje fra Dara-i-Suf i Afghanistan – et land av familier og allianser av familier.

Kunsten å bevege

HUMAN DOKUMENTARFILMFESTIVAL: De norske dokumentarene Ibelin og Ukjent landskap, som begge har bemerket seg sterkt internasjonalt, forteller rørende historier om særegne individer – men gir samtidig berikende perspektiver på vårt sosiale liv. Begge filmene gir hjertevarme skildringer av et menneske som ikke lenger lever, men som har etterlatt sterke avtrykk.

Respektfuld og kærlig humoristisk

DOKUMENTAR: I sort-hvide velkomponerede billeder følger Øystein Mamen fire mænd i Halden fængsel. Alle indsatte har begået særlig grov kriminalitet. Han viser hvad anerkendelse og næstekærlighed kan gøre ved mennesker.

«Man kan ende opp med at den eneste freden er kirkegårdsfreden.»

NY TID-SAMTALEN: Vi snakker med den tidligere Labour-lederen Jeremy Corbyn, mannen som kunne blitt statsminister i Storbritannia, om aktuelle saker – som militær opprustning, Ukraina, Israel, klimarettferdighet og arbeid, sikkerhet, demokrati, borgerråd, og ikke minst et håp om fremtiden.

Minoriteter og mild anarkisme

NY TID-SAMTALEN: Denne gangen møtte vi en uredd aktivist og anarkist. Etter et langt liv oppsummerte han en ettertenksomhet på områdene anarkisme, minoriteter, frykt/vold – og kjærlighet. Audun Engh var syk da samtalen fant sted, og døde noen måneder etterpå.

Derfor ble Midtøsten en krutt-tønne

50 ÅR SIDEN: Hvorfor har Midtøsten vært en krutt-tønne i hele 25 år? Hva er bakgrunnen for den uforsonlige holdningen mellom Israel og araberstatene? Og hva skjedde med palestina-araberne da staten Israel ble opprettet?

Da fredsprisen gikk til Gestapos fange

FREDSPRISEN: NY TID har her valgt å gjenopptrykke denne artikkelen om Nobels fredspris fra ORINTERING 50 år siden. Det er nominert 351 kandidater i år, hvorav Jens Stoltenberg (med ‘våpen for fred’) og Volodymyr Zelenskyj er foreslått til denne prisen. Tidligere prisvinner Carl von Ossietzky var en av den tyske militarismens mest uforsonlige motstandere. Her ser vi hvordan norsk høyrepresse reagerte mot dette.

NY TID: Elisabeth Hoff (WHO)