Å forstå Putins Russland

Med den spente situasjonen i Europa og i Midtøsten er bøker som øker vår russlandsforståelse viktigere enn noen gang.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Mikael Hem: Putin – den ensomme tsaren. Pax, 2015

Aksel V. Carlsen: Ruslands sorte oktober. Jeltsins kup og lokale borgerkrig. Solidaritet, 2015

Kalle Kniivilä: Putins folk – Rysslands tysta majoritet. Atlas, 2014

Screen Shot 2016-01-13 at 11.49.54Mikael Hems biografi Putin – den ensomme tsaren (2015) er en grei innføring både i Putins person og i dagens Russland. Mange i Vesten kjenner ikke til hvor katastrofal gjeninnføringen av kapitalismen i 90-årene var for vanlige russere. Hem skriver blant annet at Russlands bruttonasjonalprodukt sank med 50 prosent i løpet av tiåret, og at forventet levealder sank fra 68 til 65 år. Forfatteren understreker at Vladimir Putin lyktes med å gjøre livet «merkbart bedre» for vanlige russere, ikke minst ved å sørge for at lønninger og pensjoner ble utbetalt i tide. Putin gjennomførte også en skattereform med en flat skatt på 13 prosent, noe som gjorde at færre unndro seg skatt. Økte skatteinntekter, mer kontroll over strategiske naturressurser og høy oljepris førte til bedre økonomi. På overflaten fremsto Putin som «Jeltsins rake motsetning – ung, energisk, ambisiøs og edruelig».
Samtidig får Hem også frem at Putin er et ektefødt barn av Jeltsin-regimet. Putin ble håndplukket som Jeltsins etterfølger for å sørge for at kommunistene ikke gjenvant regjeringsmakten, og for å gi Jeltsin og hans nærmeste krets immunitet mot straffeforfølgelse for korrupsjon. Korrupsjonen har bare fortsatt å øke, og personer med personlige lojalitetsbånd til Putin fra St. Petersburg og KGB har overtatt sentrale stillinger i næringsliv og statsadministrasjon. Russlands økonomi har fortsatt å være svært avhengig av inntektene fra olje- og gasseksport, og landet er det i verden med størst forskjell mellom fattig og rik: 110 milliardærer eier 35 prosent av alle russiske verdier.
Hem roter dessverre en del med tall. Han hevder at andelen russere som lever under den nasjonale fattigdomsgrensen har økt fra 8,3 prosent i 2003 til 13 prosent i 2011, men ifølge FNs statistikk (på http://data.un.org/) har andelen sunket fra 20,3 til 12,7 prosent. Han skriver også at «Stalins terrorvelde tok livet av mellom 20 og 60 millioner», men ifølge historiken Jens P. Nielsen (Døden løser alt, 2012) er det reelle tallet rundt 8,5 millioner, hvorav de aller fleste døde som følge av hungersnød.

Putins støtteparti Forent Russland ble opprettet uten noe politisk program, for å fungere som et støtteapparat for makthaverne. Opposisjonspartiet Rodina ble også til på initiativ fra Kreml, for å stjele stemmer fra kommunistpartiet og fungere som en «lojal opposisjon».

En arv fra Jeltsin. Hem skriver en del om de autoritære sidene ved Putins Russland, som styres etter en doktrine om «kontrollert demokrati». Putins støtteparti Forent Russland ble opprettet uten noe politisk program, for å fungere som et støtteapparat for makthaverne. Opposisjonspartiet Rodina ble også til på initiativ fra Kreml, for å stjele stemmer fra kommunistpartiet og fungere som en «lojal opposisjon». Statsapparatet og de største mediene har drevet valgkamp for Putin og Forent Russland ved parlaments- og presidentvalg. Samtidig har de russiske oligarkene, den styrtrike overklassen som oppsto gjennom privatiseringen av den sovjetiske stats- og felleseiendommen på 90-tallet, blitt fratatt sin politiske makt. Under Jeltsin kontrollerte ulike oligarker hele grupper av parlamentsmedlemmer gjennom bestikkelser, og arrangerte politiske drap for å fremme sine forretninger. Mens staten har tatt kontroll over de viktigste tv-kanalene, eksisterer det fortsatt mange regimekritiske aviser og tidsskrifter.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here